Spørsmål og svar

Nei, ikke hvis alle vilkårene i SAK10 § 4-1 a er oppfylt og planen tillater det: frittliggende, på bebygd eiendom, verken BRA eller BYA over 50 m², én etasje uten kjeller, møne maks 4,0 m og gesims maks 3,0 m, minst 1,0 m til nabogrense og andre bygg, og ikke over ledninger. Går du over 50 m², må du søke. Inntil 70 m² uten beboelse kan du søke selv.

Ja, men bare hvis ingen skal bo eller sove der, for eksempel et atelier, en hagestue eller et verksted inntil 50 m² som oppfyller de samme vilkårene som en garasje. Et anneks for overnatting må du alltid søke om.

Ja, hvis det er en fullverdig bolig inntil 30 m² BRA på en eiendom som allerede er bebygd: én boenhet, én etasje, ingen kjeller, maks 4,5 m over bakken på alle punkter og ingen pipe (SAK10 § 3-1 e). Stue, kjøkken, soverom, bad og toalett må ligge på inngangsplanet. Et rent soveanneks faller utenfor, og da trenger du ansvarlig søker.

En frittliggende carport følger 50 m²-regelen, og overbygd areal teller med i BYA. En carport inntil huset er et tilbygg. Da gjelder 15 m² uten søknad, og normalt 4 m til nabogrensen.

Et tilbygg inntil 15 m² BRA og BYA kan bygges uten søknad (SAK10 § 4-1 b), så lenge det følger planen og avstandskravene. Inntil 50 m² kan du søke om selv (SAK10 § 3-1 a).

Unntakene for garasje, bod og andre bygg uten beboelse er de samme. Hyttefelt har likevel ofte strenge planer for antall bygg, størrelse og plassering. 30 m²-regelen for å søke selv gjelder ikke boligbygning som brukes som fritidsbolig, ifølge DiBKs veiledning.

Et frittliggende bygg som er unntatt søknad, kan stå 1,0 m fra grensen og 1,0 m fra andre bygg på tomta. Et tilbygg, og bygg du må søke om, skal normalt stå 4,0 m fra grensen hvis planen ikke sier noe annet. Kommunen kan godkjenne kortere avstand etter søknad (pbl § 29-4). Planen kan også sette strengere krav.

BRA (bruksareal) er arealet innenfor ytterveggene. BYA (bebygd areal) er fotavtrykket på tomta, inkludert overbygd areal som tak over en carport. For spor A kan ingen av dem være over 50 m².

For spor A måles møne og gesims fra gjennomsnittet av ferdig planert terreng rundt bygget. Fasaden mot lavsiden kan derfor bli høyere enn 4,0 m. For 30 m²-boligen gjelder i stedet maks 4,5 m over bakken på alle punkter, som er strengere på skrå tomt.

Det avhenger av vegloven, veitypen og byggegrensen i planen. Det er ulikt for kommunal vei, fylkesvei og riksvei, og ofte mer enn 1 meter. Sjekk planen og spør veimyndigheten. Vi oppgir ikke et fast tall.

Ikke hvis bygget er unntatt søknad, men DiBK anbefaler å snakke med naboen først. Søker du, må du sende nabovarsel, og naboen har minst 2 uker til å komme med merknader.

Ja. Send «Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt» (blankett 5188), slik at bygget blir registrert i kart og matrikkel. Har du søkt, søker du om ferdigattest i stedet.

For tiltak du kan søke om selv, skal kommunen normalt avgjøre saken innen 3 uker når søknaden er komplett og alt er i tråd med regelverket (pbl § 21-7). Trengs dispensasjon, er fristen 12 uker. Legg til minst 2 uker for nabovarselet.

Kommunen tar et byggesaksgebyr, og satsene varierer mye mellom kommunene. Se gebyrregulativet på kommunens nettsider. I spor C kommer honoraret til ansvarlig søker og andre foretak i tillegg.

Det kan endre sporet. Pipe eller skorstein i en boligbygning gjør at du trenger ansvarlige foretak for hele bygget (SAK10 § 3-1 e). Ildstedet må også følge brannkravene og nye ildsteder skal meldes til kommunen.

Ikke uten søknad. Det er en bruksendring, og bygget må da oppfylle kravene til beboelse, blant annet brann, rømning, lys og ventilasjon.

Strøm følger eget regelverk og skal installeres av en elektrovirksomhet. Bad, toalett eller kjøkken kan gjøre at bygget regnes som bygg for beboelse, og en ny stikkledning til offentlig nett krever ofte egen søknad. Spør kommunen.

Kommunen kan gi pålegg om å rette, søke i etterkant eller rive, og kan ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Det kan også gi problemer ved takst og boligsalg.