Må du søke om anneks, garasje, carport eller bod?

Spor A Frittliggende bygg inntil 50 m² uten søknad

Du slipper å søke bare hvis alle disse punktene stemmer (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a):

• Eiendommen er allerede bebygd.
• Bygget er frittliggende.
• Verken bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m². Takutstikk og overbygd areal kan telle med i BYA.
• Bygget har én etasje og ingen kjeller.
• Mønehøyden er maks 4,0 m og gesimshøyden maks 3,0 m. Begge måles fra gjennomsnittet av ferdig planert terreng rundt bygget.
• Det står minst 1,0 m fra nabogrensen og minst 1,0 m fra andre bygg på tomta.
• Det står ikke over vann-, avløps- eller andre ledninger i grunnen.
• Det brukes ikke til beboelse, altså ikke overnatting og ikke kjøkken, stue, soverom eller våtrom.

I tillegg må bygget følge kommuneplanen eller reguleringsplanen, utnyttelsesgraden og avstandskravene mot vei, jernbane, sjø og vassdrag. Her ligger den største kommunevariasjonen.

Dette kan stå i spor A: garasje, carport, bod, vedskjul, drivhus, sykkelskur, lysthus, hobbyverksted, atelier og øvingslokale (DiBK sin veiledning til § 4-1).

Carport eller bod inntil huset er et tilbygg

• Et tilbygg på inntil 15 m² (BRA og BYA) kan bygges uten søknad (SAK10 § 4-1 bokstav b). Det må være understøttet og kan ikke gå over mer enn to etasjer eller plan på det eksisterende bygget.
• Tilbygget må stå minst 4,0 m fra nabogrensen hvis planen ikke sier noe annet. Det er strengere enn 1 m-regelen for frittliggende bygg.
• Et tilbygg kan ikke endre hva bygget er godkjent til. En garasje kan få en bod, men ikke et soverom.
• Et tilbygg på inntil 50 m² kan du søke om selv (SAK10 § 3-1 a).

Spor B Dette kan du søke om selv

• Frittliggende bygg inntil 70 m² som ikke brukes til beboelse (SAK10 § 3-1 b): én etasje, og kjeller er lov hvis himlingen ligger under 1,5 m over terrenget. Ingen overnatting, men opphold på dagtid er greit, for eksempel i et verksted. Utgangspunktet er 4 m til nabogrensen. Kommunen kan godkjenne kortere avstand (pbl § 29-4).
• Frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA (SAK10 § 3-1 e): én boenhet, én etasje, ingen kjeller og maks 4,5 m over bakken på alle punkter. Bygget må være en bolig. Regelen gjelder ikke hvis bygget har pipe eller skorstein. Da må ansvarlige foretak stå for hele bygget.

• 30 m²-regelen gjelder når eiendommen allerede er bebygd. Skal boligbygningen stå på en ubebygd tomt, krever DiBK ansvarlige foretak etter de vanlige reglene.
• Bygger du senere på slik at bygget går utenfor rammene (mer enn 30 m², to etasjer, kjeller), trenger utvidelsen ansvarlig foretak.

Spor C Anneks der noen skal sove

• Et anneks der noen skal overnatte, er alltid søknadspliktig, uansett størrelse.
• Hvis det ikke oppfyller 30 m²-regelen over, trenger du ansvarlig søker. Det gjelder for eksempel et rent soveanneks, et anneks med vedovn og pipe, et anneks i to plan eller et anneks over 30 m².
• Kommunen ser på faktisk bruk, ikke på hva tegningen kaller bygget.

Slik søker du selv (spor B)

1. Sjekk planen og ta kontakt med kommunen tidlig. Mange kommuner tilbyr forhåndskonferanse eller veiledning. Det er billigere å endre en tegning enn et bygg.
2. Lag tegninger og situasjonsplan. Kommunen trenger normalt plantegning, fasader, snitt med høyder og et kart som viser plassering og avstander.
3. Send nabovarsel. Naboer og gjenboere skal ha minst 2 uker på seg til å komme med merknader (pbl § 21-3). Merknadene sender du med søknaden.
4. Send søknaden. De fleste kommuner tar imot digitale søknader, og du betaler et byggesaksgebyr. Gebyret varierer fra kommune til kommune.
5. Vent på tillatelsen. For tiltak du kan søke om selv, skal kommunen normalt avgjøre saken innen 3 uker når alt er i tråd med regelverket og ingen annen myndighet må uttale seg (pbl § 21-7). Trenger du dispensasjon, er fristen 12 uker.
6. Bygg og søk om ferdigattest. Når bygget står ferdig, søker du om ferdigattest. Ta vare på dokumentasjonen.

I spor C er det den ansvarlige søkeren som gjør dette for deg. Du betaler for foretakene, men de tar ansvaret for søknad, prosjektering og utførelse.

Hvor kommunen kan avvike

De nasjonale reglene er like i hele landet. Det er planene som varierer:

• Reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel: maks BYA/%-BYA, byggegrenser, maks høyde, takform, farge og om garasjen må stå et bestemt sted.
• Avstand til vei: Det avhenger av vegloven og eventuelle byggegrenser i planen. Det er ulikt for kommunal vei, fylkesvei og riksvei. Sjekk planen og veimyndigheten, og ikke stol på et fast metertall fra en nabo.
• 100-metersbeltet langs sjø (pbl § 1-8) og vassdrag: Her er det ofte byggeforbud, og du må søke om dispensasjon selv for små bygg.
• LNF-områder, fritidseiendom, kulturminner, flom og skred: Her gjelder ofte egne regler.
• Kommunene forklarer og håndhever reglene ulikt. Oslo og Skien beskriver for eksempel de samme vilkårene med ulik vekt. Bruk kommunens planinnsyn, og be om forhåndskonferanse hvis du er usikker.